Terje Kolaas` fotoblogg

"Flyktige motiver" i trykken...

2011-08-30T01:59:00.000-07:00

...og man kan endelig gjenoppta "det normale" livet og begynne å ta bilder, heller enn å skrive om dem, igjen! De siste ukene har vi arbeidet intenst med å få ferdig "Flyktige motiver - kunsten å fotografere fugler". Det har vært en sann fornøyelse fra start til mål, dog langt mer tidkrevende enn vi hadde forutsett! Og i natt ble endelig den 300-sider lange produksjonsfila sendt til trykkeriet. Om en måneds tid vil vi ha den ferdige boka mellom hendene, og vil straks sende den ut til dere som allerede har forhåndsbestilt. Vi takker dere alle for tillitten dere har vist oss ved å forhåndsbestille boka. At interessen i forkant har vært så stor har vært til stor inspirasjon under arbeidet, og vi håper at dere alle blir fornøyde med sluttresultatet. Det er i alle fall vi!!

Besøk bokas egen blogg på www.flyktigemotiver.blogspot.com. Evt bestillinger kan gjøres på email terjekolaas@runbox.no eller ctiller@online.no

Fotoplanlegging

2011-05-16T03:28:00.000-07:00

Å planlegge nitidig strider i grunnen mot enhver overbevisning om at det fleksible alltid er det beste. Som fuglefotograf har jeg imidlertid mer og mer innsett nødvendigheten av kartlegging, undersøking, forkasting og planlegging. Det er et sant mare å skal planlegge fuglefoto. Dyra har tross alt vinger, menneskefrykt og fri vilje, og lyset styres av ei sol som mildt sagt er uberegnelig på trønderske breddegrader.

Likevel har jeg med årene laget ei liste lengre enn lang over fugler og motiver det bør jobbes med under visse forhold til visse tider av året og døgnet. Lista inneholder fugleart, idè / motiv, lokalitet, årstid og klokkeslett for ønsket lys og ønskede værforhold.

Horndykker - lavt motlys med mørk bakgrunn - Haukåbukta, Leksdalsvatnet - mai til august (kl 19 - 22) - sol og vindstille (speilblankt vann).

Slik ser ett av punktene på lista ut, og da godværet plutselig inntraff her forleden kasta jeg meg rundt på listeforkortingstur. Det er fortsatt masse å gå på med dette punktet i lista, men som en start er jeg greit fornøyd med resultatet. Det er fortsatt drøye to måneder til fuglene forlater hekkeplassen. Så må der bare fingerkrøsses på at sola og blikkstilla opptrer samtidig mellom kl. 19 og 21 i alle fall èn kveld til i Haukåbukta fram til i august...

Flyktige motiver - Mission imposible?

2011-03-21T09:03:00.000-07:00

Fuglefoto er noe av det mest omfattende og krevende man kan tenke seg innenfor fotografiets verden - både for fotoutstyr og fotograf. Samtidig er det lite som er mer tilfredsstillende enn å konstatere at dager og ukers hardt arbeid har gitt resultater, og at gullbildet er et faktum. Likevel, og nettopp derfor, har medforfatter Christian Tiller og jeg dristet oss ut på "mission impossible" - å skrive boka som omhandler SAMTLIGE deler av fuglefotograferingas verden. Her får du - trinn for trinn - råd om alt fra hvilket fotoutstyr du bør velge, hvilket dødt dyr som er mest egnet som åte for kongeørn, hvilket dyr du risikerer fengselsstraff for å benytte som åte til kongeørna, oppfluktsavstanden til ei gjennomsnitlig kortnebbgås og hvor mye unsharpmask du skal fleske til med for å få bildet til å fremstå perfekt på en A4-print. Detaljer som dette krever spalteplass. Derfor vil boka ende på over 300 sider - smekkfulle av illustrerende bilder og nyttig informasjon.

Det vi garanterer er at ALLE vil finne noe som tilfører tilværelsa som fuglefotograf noe nytt.

Boka er ventet ferdig i trykken i september. Følg med på bloggen: www.flyktigemotiver.blogspot.com for oppdatert informasjon om arbeidet og eksakt utgivelsespunkt.

Ikke Terje Hellesøish, men arti læll

2011-01-11T06:56:00.000-08:00

...man kan si ma hva man vil om ørnebilder og inflasjon og sett det før og plagiatering og main stream og A4 og ikke nok Navnebror Hellesø-ish for min smak. Uanskvett; å fotografere ørn er rett og slett sjittøft. Av mange årsaker! Fuglenes "fotogenetikk" er en ting. Det intense blikket. De skarpe klørne. De rette linjene. Mulighetene for slåsskamper. Uforutsigbarheten er en annen ting. Selv om gårdagen bragte ørnebonansa ut av den annen verden, kan dagen bringe absolutt nix, njet, nada og zero. Eller omvendt. Uten tilsynelatende opplagte grunner.

Jeg har den siste måneden opplevd det meste i fotoskjulet mitt ved Trondheimsfjorden. Klimakset må sies å være 2011`s første dag - som ble avsluttet med fire forskjellige kongeørn og 6 forskjellige havørn - SAMTIDIG på åtet. Antiklimakset var pussig nok dagen etter, da en hel dag i skjulet ble belønnet med kun en enslig ung havørn - i håpløst, dog kreativt, lys. Fuglene var tydeligvis mett. Eller lei av fotografen. Eller begge eller ingen av delene.

Det er nettopp dette som gjør ørnefotografering på åteplass alt annet enn fotografering i zoologisk hage. Fuglene bestemmer sjøl når de dukker opp - uavhengig av på hvilket av de N-te døgna man sitter der uten ørnekontakt. Uavhengig av læreboka. og uavhengig av vær. Sjøl om man kan spore tendenser, ser tilfeldigheter og ørnas frie vilje ut til å være de viktigste faktorene som bør klaffe når det kommer til disse skapningene.

Det liker jeg. Og nettopp derfor liker jeg ørnefotografering. Så får det bare være at alle har sett ørnbilder som disse før :o)

Les mer om - eller book en plass i - dette skjulet på www.bird.dintur.no.

Godt nyttår, forresten!!

Vadere i flyndreperspektiv

2010-09-13T06:01:00.000-07:00

Faren med å være blogg-sky i kombinasjon med å stå til kness i sirup, limsuppe og trægost, er at man blir betrakta som en plagiatør av verste slags. Slik blir det nok denne gangen også - i det jeg publiserer mine "froskeperspektiver" månedsvis etter at "alle" andre har vist fram resultatet av sine flytende kamuflasjer. Skitt au...

Jeg har i alle fall arbeidet aktivt med å forbedre og forstørre vadefuglarkivet de siste månedene, og fotoflåta har vist seg uunnværlig og effektiv. De flotte mudderfjærene i Eidsbotn ved Levanger ligger bare tre minutters kjøring hjemmefra, og i løpet av noen kvelder ute i gjørma har intet mindre enn 15 arter kommet på skuddhold. Komforten ombord / bak flåta er absolutt ikke av høy klasse, hvilket medfører at melkesyra setter begrensninga på lengden av oppholdet i vannet heller enn vanntemperaturen. Uansett er jeg over måte fornøyd med konseptet og mulighetene en flytende kamuflasje gir - både med tanke på kamuflasjeeffekten, og med tanke på det lave standpunktet man får i forhold til fuglene. Se vadefuglene i Eidsbotn her...

Alle bildene er tatt med Nikon 600mm og D700 eller D300.

Strandsnipe

Svarthalespove

Småspove

Gluttsnipe

Sandlo

Brushane

Rødstilk

Gluttsnipe

Myrsnipe

Temmincksnipe

Heilo

Grønnstilk

Gluttsnipe

Skogsnipe

Tjeld

Vipe

Det va tiur det lukta...

2010-04-20T01:44:00.000-07:00

Det er sjelden man kommer så nært inn på fuglene at man kan lukte dem, men om våren er det noen ganger mulig. Som hos oss alle kan hormonene bli i overkant dominerende til tider, noe jeg bokstavelig talt fikk føle på kroppen her forleden.

Langs en av de faste grusveiene jeg pleier å kjøre om våren for å fotografere skogsfugler, ramla jeg over denne tiuren. Alltid stas med tiur, men i og for seg ikke uventa, da både tiur, røy, orrhaner og orrhøner er et vanlig syn langs nettopp denne strekningen på denne tida av året. Det som var mer unormalt var imidlertid at denne tiur`n ikke lusket sakte vekk fra meg, men faktisk mot meg!

600mm ble panisk skiftet ut med 300mm. 1,5 crop-kameraet ble bytta ut med fullformaten, og til slutt satt jeg der med vidvinkelen og forsvarte meg mot angrep fra den mannevonde kjempen av en fugl. Den var mildt sagt rabiat, og hver gang jeg bøyde meg ned for å komme på nivå med fuglen gikk den fysisk til angrep. Sparka, beit og slo med vingene. Resultatet etter et lite kvarters fotoøkt ble blødende sår, blåmerker på legger og armer og en solid kul i panna. Var alt for opptatt med å bevare helsa til å ta de spenstigste bildene, så fotoresultatet ble av det mindre kreative slaget.

Jeg har ringmerket både store ugler og havørner, men har aldri vært mer oppriktig redd for en fugl som jeg var denne gangen.

Jeg velger en annen grusvei neste gang...

Stas med vinter

2010-01-12T04:08:00.000-08:00

Minus 20 blå i fuktig sjøluft kjennes på kroppen ved Trondheimsfjorden. Likevel fører det til ypperlige fotoforhold. De siste ukene har jeg besøkt en av mine favorittlokaliteter, Straumen på Inderøy, hyppig. Straumen har alltid ett eller annet artig å by på - enten det er ærfugl, måker eller oter. de siste ukene har frostrøyk og lys vært de største attraksjonene...

Mørketid er redigeringstid

2009-12-12T09:08:00.000-08:00

Aktiviteten på bloggen min skulle tilsi forholdsvis labert aktivitetsnivå også fotomessig. Dette medfører imidlertid ikke riktighet.

Har hatt en hektisk høst, med blant annet 14 dager i Spania, en snartur til Lofoten, ei uke på Lista og Jæren, ei uke på Træna m.m. Bildene har hopet seg opp uredigerte, men nå har jeg endelig tråkka over dørstokkmila og hivd meg på redigeringa. Rubbel og pleti ligger på www.naturspesialisten.no. Her er et lite utvalg:

Yellow-crowned Bishop, Spania

Yellow-crowned Bishop, Spania

Levanger

Toppskarv, Hornøya - Vardø

Toppmeis, Levanger

Svartstrupe, Spania

Sidensvans, Verdal

Sandløper, Spania

Polarlomvi, Varanger

Middelhavsmåke, Spania

Linerle, Træna

Levanger

Kuhegre, Spania

Kortnebbgås, Levanger

Hønsehauk, Jæren

Havørn, Træna

Gråtrost, Verdal

Gråtrost, Levanger

Granmeis, Levanger

Furukorsnebb, Lista

Bronseibis, Spania

Blåmeis, Levanger

Orientbrakksvale i Trondheim!!

2009-08-23T11:43:00.000-07:00

Meldinger om sjeldne fugler man bare er NØDT til å se dukker gjerne opp på maksimalt ugunstige tidspunkt. I går var jeg midtfjords i seilregatta - til overmål i total vindstille - da meldinga om ei orientbrakksvale i Grilstadfjæra ved Trondheim ramla inn på telefonen. Seilbåter har som kjent ikke rare framdrifta uten vind, og vi var ikke i land før etter at foto- og skådelys forlengst var en saga blot.

I dag tok jeg derimot turen, og så fuglen godt i nærmere to timer - både sittende på bakken og insektsjaktende i lufta. Helt dævelsk tøft!! Dette er så vidt jeg vet det tredje funnet av orientbrakksvale i Europa, og faktisk andre gang jeg ser den på dette kontinentet. Jeg bodde i Danmark da den forrige orientbrakksvalen var på europavisitt i Sverige i 2001, og var heldig å få den med meg da.

Ikke de helt store fotomulighetene i dag, men tror absolutt det skal være mulig å få bedre bilder av fuglen hvis den holder seg i området noen dager...

Hur mår ni?

2009-08-13T05:16:00.000-07:00

Hadde en fantastisk dag på Terje Syltes mårlokalitet ved Molde tirsdag. I løpet av et 12 timers opphold var mår innom hele 4 ganger!! En singel tispeunge besøkte åtet 3 ganger mellom klokka 12 og 18, og klokka 19.20 kom en tispe med to unger på slep. Å sitte bare få meter dette enigmatiske dyret er en ganske så absurd opplevelse. Det er jo opplest og vedtatt at måren er et tilnærmet lik mission impossible hva fotografering angår, men den gang ei. Takket være iherdig foring med honning og Sunda har Sylte prestert det umulige.

Også på fuglefronten var oppholdet i skjulet ganske så innbringende. Blant annet var både spettmeis, løvmeis, svartmeis, rødstrupe, grønnfink og bokfink svært fotogene utenfor fotoskjulet.

En tur til Sylte ved Molde anbefales på det sterkeste! Opplegget er profesjonelt, gjestfriheten uovertruffen og fotomotivene meget samarbeidsvillige. Bedre kan det ikke bli!!

Les mer om fotoskjulet og bestill plass her

Det gode fuglebilde...

2009-08-10T14:23:00.000-07:00

Det gode fuglebildet har forandret seg mye siden den tida vi brukte AGFA CT100, Kodachrome 64 eller Fuji Provia som minnebrikke. Fra at definisjonen på det perfekte fuglebilde var sylskarpt, fargerikt, i medlys og på kloss hold, ser vi i dag flere og flere alternative måter å ta bilder på - også disse utvilsomt gode bilder. Noen fotografer har spesialisert seg på bevegelsesuskarphet, noen på motlys, mens andre tviholder på teknisk upåklanderlighet i sine bilder. Sjøl gjør jeg spede forsøk på å utforske flere sider av fuglefotograferingen - mer eller mindre vellykket. De to bildene av heilo viser to forskjellige måter å angripe et motiv på. Hva man foretrekker er en smakssak, og smak er sjelden verdt å diskutere. Sjøl er jeg ikke i tvil om hvilket av bildene jeg liker best... Er du?

Med denne bloggen håper jeg å kunne vise og beskrive mine opplevelser som fugle- og naturfotograf, og noen ganger prøve å sette ord på hvorfor bildene mine ser ut som de gjør...