Ikke Terje Hellesøish, men arti læll

...man kan si ma hva man vil om ørnebilder og inflasjon og sett det før og plagiatering og main stream og A4 og ikke nok Navnebror Hellesø-ish for min smak. Uanskvett; å fotografere ørn er rett og slett sjittøft. Av mange årsaker! Fuglenes "fotogenetikk" er en ting. Det intense blikket. De skarpe klørne. De rette linjene. Mulighetene for slåsskamper. Uforutsigbarheten er en annen ting. Selv om gårdagen bragte ørnebonansa ut av den annen verden, kan dagen bringe absolutt nix, njet, nada og zero. Eller omvendt. Uten tilsynelatende opplagte grunner.



Jeg har den siste måneden opplevd det meste i fotoskjulet mitt ved Trondheimsfjorden. Klimakset må sies å være 2011`s første dag - som ble avsluttet med fire forskjellige kongeørn og 6 forskjellige havørn - SAMTIDIG på åtet. Antiklimakset var pussig nok dagen etter, da en hel dag i skjulet ble belønnet med kun en enslig ung havørn - i håpløst, dog kreativt, lys. Fuglene var tydeligvis mett. Eller lei av fotografen. Eller begge eller ingen av delene.



Det er nettopp dette som gjør ørnefotografering på åteplass alt annet enn fotografering i zoologisk hage. Fuglene bestemmer sjøl når de dukker opp - uavhengig av på hvilket av de N-te døgna man sitter der uten ørnekontakt. Uavhengig av læreboka. og uavhengig av vær. Sjøl om man kan spore tendenser, ser tilfeldigheter og ørnas frie vilje ut til å være de viktigste faktorene som bør klaffe når det kommer til disse skapningene.



Det liker jeg. Og nettopp derfor liker jeg ørnefotografering. Så får det bare være at alle har sett ørnbilder som disse før :o)



Les mer om - eller book en plass i - dette skjulet på www.bird.dintur.no.




Godt nyttår, forresten!!

Vadere i flyndreperspektiv

Faren med å være blogg-sky i kombinasjon med å stå til kness i sirup, limsuppe og trægost, er at man blir betrakta som en plagiatør av verste slags. Slik blir det nok denne gangen også - i det jeg publiserer mine "froskeperspektiver" månedsvis etter at "alle" andre har vist fram resultatet av sine flytende kamuflasjer. Skitt au...

Jeg har i alle fall arbeidet aktivt med å forbedre og forstørre vadefuglarkivet de siste månedene, og fotoflåta har vist seg uunnværlig og effektiv. De flotte mudderfjærene i Eidsbotn ved Levanger ligger bare tre minutters kjøring hjemmefra, og i løpet av noen kvelder ute i gjørma har intet mindre enn 15 arter kommet på skuddhold. Komforten ombord / bak flåta er absolutt ikke av høy klasse, hvilket medfører at melkesyra setter begrensninga på lengden av oppholdet i vannet heller enn vanntemperaturen. Uansett er jeg over måte fornøyd med konseptet og mulighetene en flytende kamuflasje gir - både med tanke på kamuflasjeeffekten, og med tanke på det lave standpunktet man får i forhold til fuglene. Se vadefuglene i Eidsbotn her...

Alle bildene er tatt med Nikon 600mm og D700 eller D300.


Strandsnipe


Svarthalespove


Småspove


Gluttsnipe


Sandlo


Brushane


Rødstilk


Gluttsnipe


Myrsnipe


Temmincksnipe


Heilo


Grønnstilk


Gluttsnipe


Skogsnipe


Tjeld


Vipe

Det va tiur det lukta...

Det er sjelden man kommer så nært inn på fuglene at man kan lukte dem, men om våren er det noen ganger mulig. Som hos oss alle kan hormonene bli i overkant dominerende til tider, noe jeg bokstavelig talt fikk føle på kroppen her forleden.

Langs en av de faste grusveiene jeg pleier å kjøre om våren for å fotografere skogsfugler, ramla jeg over denne tiuren. Alltid stas med tiur, men i og for seg ikke uventa, da både tiur, røy, orrhaner og orrhøner er et vanlig syn langs nettopp denne strekningen på denne tida av året. Det som var mer unormalt var imidlertid at denne tiur`n ikke lusket sakte vekk fra meg, men faktisk mot meg!



600mm ble panisk skiftet ut med 300mm. 1,5 crop-kameraet ble bytta ut med fullformaten, og til slutt satt jeg der med vidvinkelen og forsvarte meg mot angrep fra den mannevonde kjempen av en fugl. Den var mildt sagt rabiat, og hver gang jeg bøyde meg ned for å komme på nivå med fuglen gikk den fysisk til angrep. Sparka, beit og slo med vingene. Resultatet etter et lite kvarters fotoøkt ble blødende sår, blåmerker på legger og armer og en solid kul i panna. Var alt for opptatt med å bevare helsa til å ta de spenstigste bildene, så fotoresultatet ble av det mindre kreative slaget.



Jeg har ringmerket både store ugler og havørner, men har aldri vært mer oppriktig redd for en fugl som jeg var denne gangen.

Jeg velger en annen grusvei neste gang...

Stas med vinter

Minus 20 blå i fuktig sjøluft kjennes på kroppen ved Trondheimsfjorden. Likevel fører det til ypperlige fotoforhold. De siste ukene har jeg besøkt en av mine favorittlokaliteter, Straumen på Inderøy, hyppig. Straumen har alltid ett eller annet artig å by på - enten det er ærfugl, måker eller oter. de siste ukene har frostrøyk og lys vært de største attraksjonene...

Mørketid er redigeringstid

Aktiviteten på bloggen min skulle tilsi forholdsvis labert aktivitetsnivå også fotomessig. Dette medfører imidlertid ikke riktighet.

Har hatt en hektisk høst, med blant annet 14 dager i Spania, en snartur til Lofoten, ei uke på Lista og Jæren, ei uke på Træna m.m. Bildene har hopet seg opp uredigerte, men nå har jeg endelig tråkka over dørstokkmila og hivd meg på redigeringa. Rubbel og pleti ligger på www.naturspesialisten.no. Her er et lite utvalg:

Yellow-crowned Bishop, Spania

Yellow-crowned Bishop, Spania

Levanger

Toppskarv, Hornøya - Vardø

Toppmeis, Levanger

Svartstrupe, Spania

Sidensvans, Verdal

Sandløper, Spania

Polarlomvi, Varanger

Middelhavsmåke, Spania

Linerle, Træna

Levanger

Kuhegre, Spania

Kortnebbgås, Levanger

Hønsehauk, Jæren

Havørn, Træna

Gråtrost, Verdal

Gråtrost, Levanger

Granmeis, Levanger

Furukorsnebb, Lista

Bronseibis, Spania

Blåmeis, Levanger