Løkk med jula!

Med et par dagsferske bilder av en inn-trøndersk unghaukinne ønsker jeg alle ei rættele GOD JUL og et FOTOGENT 2013 :o)

Sort sol over Danmark...

Blar man i danske aviser på denne tida av året, vil man rett som det er ramle borti annonser fra foretak som tilbyr turer for å oppleve "Sort Sol". Fra København går det egne "Sort-sol-busser" og "Sort-Sol-tog". Man kan få "Sort-Sol-tilbud", gå på "Sort Sol-utstillinger" og til og med gå på konserter med bandet "Sort Sol". "Sort Sol" er mildt sagt en stor greie i Danmark, og hvert eneste år setter horder med danskere kursen mot den lille landsbyen Tønder i Syd-Jylland for å slikke "Sort Sol".

Sjøl ble jeg oppmerksom på fenomenet da jeg studerte i Danmark. Alle snakket om, hadde vært på eller skulle på "Sort Sol", og jeg ble fascinert over at danskene tydeligvis hadde sin egen store "riks-fugle-attraksjon". For "Sort Sol" er ikke solformørkelse i ordets normale betydning. "Sort Sol" oppstår når nærmere en million stærer flokker seg i minuttene før de går til overnatting, og sveiper over himmelen som et svart, solformørkende nordlys. En million fugler i flokk mot en knallrød solnedgang - hvem vil vel ikke fotografere det?

Pappenheimer Tommy Furre Holmstrand og jeg ville det, så andre helga i oktober pakka vi fotobaggene og satte kursen mot Tønder for tre fulle dager med stærknipsing. Tre dager skulle man jo tro var nok for å i det minste oppleve en eneste klarværskveld eller solskinnsmorgen. Men høst-Danmark var seg sjøl likt, og fra det øyeblikket vi satte våre bein ved Tøndermarsken fredag kveld, til vi satte kursen hjemover mandag morgen, var det mer eller mindre kontinuerlig pessregn. Spesielt intenst regnet det selvsagt i de korte stundene "Sort Sol" pågikk - altså halvtimen etter solnedgang og halvtimen før soloppgang. Det fotografiske resultatet bærer derfor en smule preg av kontrastløst og kjedelig lys.

Naturopplevelsen var imidlertid i verdensklasse! Fra rundt klokka 17:30 om kvelden startet små flokker (5-10.000) å sveipe over oss, før de som i et vannfall synkront ramlet ned i takrørskogen og forsvant. Takrørskogen fikk stadig vekk påfyll med nye flokker, og etter hvert var det et øredøvende leven av stær der ute. Ved provokasjon fra fuglejagende rovfugl lettet hele flokken samtidig, raste rundt hodene på oss noen ganger, og gikk så ned i sivskogen igjen. og slik fortsatte det til det var bekmørkt. Om morgenen våknet fuglene til liv ca en time før soloppgang, og forlot området i en eneste stor, øredøvende millionsverm like etter soloppgang.

Sort Sol har et enormt fotografisk potensiale som vi dessverre ikke fikk utnyttet fullt ut denne gang. Man skal være heldig både med vær, vindretning, rovfuglangrep (jo flere, jo bedre) og ikke minst hvor i det enorme våtmarksområdet fuglene går ned for natten. Opplevelsen av en million fugler er dog verdt turen i seg sjøl, og anbefales på det varmeste.

"Flyktige motiver" i trykken...

...og man kan endelig gjenoppta "det normale" livet og begynne å ta bilder, heller enn å skrive om dem, igjen! De siste ukene har vi arbeidet intenst med å få ferdig "Flyktige motiver - kunsten å fotografere fugler". Det har vært en sann fornøyelse fra start til mål, dog langt mer tidkrevende enn vi hadde forutsett! Og i natt ble endelig den 300-sider lange produksjonsfila sendt til trykkeriet. Om en måneds tid vil vi ha den ferdige boka mellom hendene, og vil straks sende den ut til dere som allerede har forhåndsbestilt. Vi takker dere alle for tillitten dere har vist oss ved å forhåndsbestille boka. At interessen i forkant har vært så stor har vært til stor inspirasjon under arbeidet, og vi håper at dere alle blir fornøyde med sluttresultatet. Det er i alle fall vi!!

Besøk bokas egen blogg på www.flyktigemotiver.blogspot.com. Evt bestillinger kan gjøres på email terjekolaas@runbox.no eller ctiller@online.no

Fotoplanlegging

Å planlegge nitidig strider i grunnen mot enhver overbevisning om at det fleksible alltid er det beste. Som fuglefotograf har jeg imidlertid mer og mer innsett nødvendigheten av kartlegging, undersøking, forkasting og planlegging. Det er et sant mare å skal planlegge fuglefoto. Dyra har tross alt vinger, menneskefrykt og fri vilje, og lyset styres av ei sol som mildt sagt er uberegnelig på trønderske breddegrader.



Likevel har jeg med årene laget ei liste lengre enn lang over fugler og motiver det bør jobbes med under visse forhold til visse tider av året og døgnet. Lista inneholder fugleart, idè / motiv, lokalitet, årstid og klokkeslett for ønsket lys og ønskede værforhold.



Horndykker - lavt motlys med mørk bakgrunn - Haukåbukta, Leksdalsvatnet - mai til august (kl 19 - 22) - sol og vindstille (speilblankt vann).



Slik ser ett av punktene på lista ut, og da godværet plutselig inntraff her forleden kasta jeg meg rundt på listeforkortingstur. Det er fortsatt masse å gå på med dette punktet i lista, men som en start er jeg greit fornøyd med resultatet. Det er fortsatt drøye to måneder til fuglene forlater hekkeplassen. Så må der bare fingerkrøsses på at sola og blikkstilla opptrer samtidig mellom kl. 19 og 21 i alle fall èn kveld til i Haukåbukta fram til i august...

Flyktige motiver - Mission imposible?

Fuglefoto er noe av det mest omfattende og krevende man kan tenke seg innenfor fotografiets verden - både for fotoutstyr og fotograf. Samtidig er det lite som er mer tilfredsstillende enn å konstatere at dager og ukers hardt arbeid har gitt resultater, og at gullbildet er et faktum. Likevel, og nettopp derfor, har medforfatter Christian Tiller og jeg dristet oss ut på "mission impossible" - å skrive boka som omhandler SAMTLIGE deler av fuglefotograferingas verden. Her får du - trinn for trinn - råd om alt fra hvilket fotoutstyr du bør velge, hvilket dødt dyr som er mest egnet som åte for kongeørn, hvilket dyr du risikerer fengselsstraff for å benytte som åte til kongeørna, oppfluktsavstanden til ei gjennomsnitlig kortnebbgås og hvor mye unsharpmask du skal fleske til med for å få bildet til å fremstå perfekt på en A4-print. Detaljer som dette krever spalteplass. Derfor vil boka ende på over 300 sider - smekkfulle av illustrerende bilder og nyttig informasjon.

Det vi garanterer er at ALLE vil finne noe som tilfører tilværelsa som fuglefotograf noe nytt.

Boka er ventet ferdig i trykken i september. Følg med på bloggen: www.flyktigemotiver.blogspot.com for oppdatert informasjon om arbeidet og eksakt utgivelsespunkt.

Ikke Terje Hellesøish, men arti læll

...man kan si ma hva man vil om ørnebilder og inflasjon og sett det før og plagiatering og main stream og A4 og ikke nok Navnebror Hellesø-ish for min smak. Uanskvett; å fotografere ørn er rett og slett sjittøft. Av mange årsaker! Fuglenes "fotogenetikk" er en ting. Det intense blikket. De skarpe klørne. De rette linjene. Mulighetene for slåsskamper. Uforutsigbarheten er en annen ting. Selv om gårdagen bragte ørnebonansa ut av den annen verden, kan dagen bringe absolutt nix, njet, nada og zero. Eller omvendt. Uten tilsynelatende opplagte grunner.



Jeg har den siste måneden opplevd det meste i fotoskjulet mitt ved Trondheimsfjorden. Klimakset må sies å være 2011`s første dag - som ble avsluttet med fire forskjellige kongeørn og 6 forskjellige havørn - SAMTIDIG på åtet. Antiklimakset var pussig nok dagen etter, da en hel dag i skjulet ble belønnet med kun en enslig ung havørn - i håpløst, dog kreativt, lys. Fuglene var tydeligvis mett. Eller lei av fotografen. Eller begge eller ingen av delene.



Det er nettopp dette som gjør ørnefotografering på åteplass alt annet enn fotografering i zoologisk hage. Fuglene bestemmer sjøl når de dukker opp - uavhengig av på hvilket av de N-te døgna man sitter der uten ørnekontakt. Uavhengig av læreboka. og uavhengig av vær. Sjøl om man kan spore tendenser, ser tilfeldigheter og ørnas frie vilje ut til å være de viktigste faktorene som bør klaffe når det kommer til disse skapningene.



Det liker jeg. Og nettopp derfor liker jeg ørnefotografering. Så får det bare være at alle har sett ørnbilder som disse før :o)



Les mer om - eller book en plass i - dette skjulet på www.bird.dintur.no.




Godt nyttår, forresten!!

Vadere i flyndreperspektiv

Faren med å være blogg-sky i kombinasjon med å stå til kness i sirup, limsuppe og trægost, er at man blir betrakta som en plagiatør av verste slags. Slik blir det nok denne gangen også - i det jeg publiserer mine "froskeperspektiver" månedsvis etter at "alle" andre har vist fram resultatet av sine flytende kamuflasjer. Skitt au...

Jeg har i alle fall arbeidet aktivt med å forbedre og forstørre vadefuglarkivet de siste månedene, og fotoflåta har vist seg uunnværlig og effektiv. De flotte mudderfjærene i Eidsbotn ved Levanger ligger bare tre minutters kjøring hjemmefra, og i løpet av noen kvelder ute i gjørma har intet mindre enn 15 arter kommet på skuddhold. Komforten ombord / bak flåta er absolutt ikke av høy klasse, hvilket medfører at melkesyra setter begrensninga på lengden av oppholdet i vannet heller enn vanntemperaturen. Uansett er jeg over måte fornøyd med konseptet og mulighetene en flytende kamuflasje gir - både med tanke på kamuflasjeeffekten, og med tanke på det lave standpunktet man får i forhold til fuglene. Se vadefuglene i Eidsbotn her...

Alle bildene er tatt med Nikon 600mm og D700 eller D300.


Strandsnipe


Svarthalespove


Småspove


Gluttsnipe


Sandlo


Brushane


Rødstilk


Gluttsnipe


Myrsnipe


Temmincksnipe


Heilo


Grønnstilk


Gluttsnipe


Skogsnipe


Tjeld


Vipe