tirsdag 11. januar 2011

Ikke Terje Hellesøish, men arti læll




...man kan si ma hva man vil om ørnebilder og inflasjon og sett det før og plagiatering og main stream og A4 og ikke nok Navnebror Hellesø-ish for min smak. Uanskvett; å fotografere ørn er rett og slett sjittøft. Av mange årsaker! Fuglenes "fotogenetikk" er en ting. Det intense blikket. De skarpe klørne. De rette linjene. Mulighetene for slåsskamper. Uforutsigbarheten er en annen ting. Selv om gårdagen bragte ørnebonansa ut av den annen verden, kan dagen bringe absolutt nix, njet, nada og zero. Eller omvendt. Uten tilsynelatende opplagte grunner.



Jeg har den siste måneden opplevd det meste i fotoskjulet mitt ved Trondheimsfjorden. Klimakset må sies å være 2011`s første dag - som ble avsluttet med fire forskjellige kongeørn og 6 forskjellige havørn - SAMTIDIG på åtet. Antiklimakset var pussig nok dagen etter, da en hel dag i skjulet ble belønnet med kun en enslig ung havørn - i håpløst, dog kreativt, lys. Fuglene var tydeligvis mett. Eller lei av fotografen. Eller begge eller ingen av delene.



Det er nettopp dette som gjør ørnefotografering på åteplass alt annet enn fotografering i zoologisk hage. Fuglene bestemmer sjøl når de dukker opp - uavhengig av på hvilket av de N-te døgna man sitter der uten ørnekontakt. Uavhengig av læreboka. og uavhengig av vær. Sjøl om man kan spore tendenser, ser tilfeldigheter og ørnas frie vilje ut til å være de viktigste faktorene som bør klaffe når det kommer til disse skapningene.



Det liker jeg. Og nettopp derfor liker jeg ørnefotografering. Så får det bare være at alle har sett ørnbilder som disse før :o)



Les mer om - eller book en plass i - dette skjulet på www.bird.dintur.no.




Godt nyttår, forresten!!