fjæreplytt / purple sandpiper (Calidris maritima)

ringgås / brent goose (Branta bernicla)

Dagens fuglebilde er en god idè, så heretter skal jeg også prøve å gjennomføre noe i den dur. Vi starter med ringgåsa.

Reprisen er alltid best

Vi nærmer oss tida hvor det skal gjøres opp status. Fotoåret skal oppsummeres, tusenvis av bomskudd skal slettes, en håndfull blinkskudd skal arkiveres. På bakgrunn av bildene som bare nesten ble vellykka i år planlegges neste sesong. Sånn sitter jeg hver høst. Skriver lista over det som skal gjøres neste sommer. Brøkdelen gjennomføres etter planen. I år kjørte jeg for eksempel reprise på...

...fluesnapperparet i hagen. I fjor hang kassa på den ikke fullt så fotogene husveggen, mens i år var den plassert i riktig høyde, lysretning og miljø. Hektisk foring resulterte i at 7 unger forlot kassa i midten av juli. Og jeg fikk både flukt og romansebildene mine...

Den etter hvert "faste" rabiate tiuren dukka opp også i år - til overmål inne i ei innhegning hvor den var travelt opptatt med å forveksle søy med røy. Eller var det omvendt. Ingen rovdyr våga seg inn i den saueflokken i år - tiuren angrep alt som nærma seg! Motlysbildene jeg ikke fikk i fjor ordna seg i år.

Tretåspetten er så suverent tillitsfull på hekkeplass at vidvinkelen kan plukkes fram. Kamera på stativ, fjernutløser og D600 sin live view på iphone fiksa miljøbildene jeg ikke evna i fjor. Fortsatt litt å gå på her, så neste år er det på`n igjen. InshFotoguden...

Svarthalespova i hekkedrakt forsvant da jeg somla bort et minnekort i fjor. Årets reprise ble sånn...

I fjor innså jeg at nesten alle tårnseilerbildene mine var fulle av luft. På Øland fant vi et tre med tårnseilere bak...

...og noen stråaks med solnedgang, dådyr og fluer bak. Kveldslyset er vanvittig på Øland...

...og etter over 20 år som fuglefotograf fikk jeg endelig mine egne klisjèbilder av glupsk låvesvaleunge med raus forelder. 

Reprisen neste år blir garantert helt annerledes!

Mikrofly - krysserens nye våpen mot dippen?

Vi kjenner alle den nagende følelsen. Av usett drømmefugl i en alt for fjern del av landet. Av bombevarslet som går litt for seint til at lokaliteten kan nås med bil før det blir for mørkt. Av flybilletter som er litt for dyre til at vi bør ta oss råd til dem, til fly som enten går for snart, for sent eller som ikke korresponderer. Av forpliktende avtaler med arbeidsgiver eller familie. Av nakkekink og halvkoma etter søvnløs natt i bil. Av dippen - krysset som glapp fordi man ikke rakk frem i tide. Alt fordi fugl har vinger. Og vi ikke har det. Eller…?

Les resten av artikkelen her: http://www.feltornitologene.no/artikler/artikkel.htm?id=123


Sibirpiplerke på Træna - i teorien kryssbar fra mikrofly. Bildet er en smule manipulert.

Så er det i gang...

Årets første natt på dobbeltbekkasinleiken var bokstavlig snakka en flying start. Full fres på fuglene allerede fra klokka 20:30 gjorde at lyset ble riktig så trivelig og variert. Vanskelig å anslå antallet hanner på leiken nøyaktig uten å skremme dem opp (noe jeg ikke gjør mer enn en gang i året), men anslagsvis 15-20 fugler var samlet rundt midnatt.

Vårvarmen de siste ukene har satt fart på vegetasjonen på leiken, og aldri før har det vært knopper av myrull og spirende bjørk så tidlig i sesongen. 

Det blir mange netter til fjells de neste tre ukene. Jeg gleder meg!

 

Løkk med jula!

Med et par dagsferske bilder av en inn-trøndersk unghaukinne ønsker jeg alle ei rættele GOD JUL og et FOTOGENT 2013 :o)

Sort sol over Danmark...

Blar man i danske aviser på denne tida av året, vil man rett som det er ramle borti annonser fra foretak som tilbyr turer for å oppleve "Sort Sol". Fra København går det egne "Sort-sol-busser" og "Sort-Sol-tog". Man kan få "Sort-Sol-tilbud", gå på "Sort Sol-utstillinger" og til og med gå på konserter med bandet "Sort Sol". "Sort Sol" er mildt sagt en stor greie i Danmark, og hvert eneste år setter horder med danskere kursen mot den lille landsbyen Tønder i Syd-Jylland for å slikke "Sort Sol".

Sjøl ble jeg oppmerksom på fenomenet da jeg studerte i Danmark. Alle snakket om, hadde vært på eller skulle på "Sort Sol", og jeg ble fascinert over at danskene tydeligvis hadde sin egen store "riks-fugle-attraksjon". For "Sort Sol" er ikke solformørkelse i ordets normale betydning. "Sort Sol" oppstår når nærmere en million stærer flokker seg i minuttene før de går til overnatting, og sveiper over himmelen som et svart, solformørkende nordlys. En million fugler i flokk mot en knallrød solnedgang - hvem vil vel ikke fotografere det?

Pappenheimer Tommy Furre Holmstrand og jeg ville det, så andre helga i oktober pakka vi fotobaggene og satte kursen mot Tønder for tre fulle dager med stærknipsing. Tre dager skulle man jo tro var nok for å i det minste oppleve en eneste klarværskveld eller solskinnsmorgen. Men høst-Danmark var seg sjøl likt, og fra det øyeblikket vi satte våre bein ved Tøndermarsken fredag kveld, til vi satte kursen hjemover mandag morgen, var det mer eller mindre kontinuerlig pessregn. Spesielt intenst regnet det selvsagt i de korte stundene "Sort Sol" pågikk - altså halvtimen etter solnedgang og halvtimen før soloppgang. Det fotografiske resultatet bærer derfor en smule preg av kontrastløst og kjedelig lys.

Naturopplevelsen var imidlertid i verdensklasse! Fra rundt klokka 17:30 om kvelden startet små flokker (5-10.000) å sveipe over oss, før de som i et vannfall synkront ramlet ned i takrørskogen og forsvant. Takrørskogen fikk stadig vekk påfyll med nye flokker, og etter hvert var det et øredøvende leven av stær der ute. Ved provokasjon fra fuglejagende rovfugl lettet hele flokken samtidig, raste rundt hodene på oss noen ganger, og gikk så ned i sivskogen igjen. og slik fortsatte det til det var bekmørkt. Om morgenen våknet fuglene til liv ca en time før soloppgang, og forlot området i en eneste stor, øredøvende millionsverm like etter soloppgang.

Sort Sol har et enormt fotografisk potensiale som vi dessverre ikke fikk utnyttet fullt ut denne gang. Man skal være heldig både med vær, vindretning, rovfuglangrep (jo flere, jo bedre) og ikke minst hvor i det enorme våtmarksområdet fuglene går ned for natten. Opplevelsen av en million fugler er dog verdt turen i seg sjøl, og anbefales på det varmeste.